Eusebios av Nikomedia
| Eusebios av Nikomedia | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. århundre | ||
| Død | 341[1] Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Eusebios av Nikomedia (død i 342) var biskop av Berytus i Fønikia, deretter av Nikomedia, og til sist patriark av Konstantinopel fra 338 og til sin død i 342. Han var den som døpte Konstantin den Store.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Eusebios var en fjern slektning av keiser Konstantin og dennes familie og kunne takke ham for sin forflytning fra et ganske ubetydelig til det aller viktigste bispesete. Selv den store makt han utøvde innenfor kirken fikk han av Konstantin. Med unntak av en kort periode nøt Eusebios full tillid både hos Konstantin og Konstantin II, var veileder for den senere keiser Julianus Apostata og døpte Konstantin den Store i mau 337.[2][3] Under Eusebios tid ble arianismen mer populær blant medlemmene av kongefamilien, og det er sannsynlig at Eusebios hadde en del betydning for arianismens fremgang i Konstantins hushold.[4][5]
Likesom Arius var Eusebios en av Lukianos av Antiokias (død 312) elever og det er trolig at han delte anskuelser med Arius helt fra begynnelsen. Han var nemlig en av Arius' mest hengivne tilhengere[6] og senere også leder for arianerne.
Eusebios var mer politiker end noe annet.[7] Han var i stand til å forflytte og landsforvise tre av arianismens mest fremtredende personer som påtok seg t Det første konsil i Nikea: Eustatius av Antiokia i 330, Athanasius av Alexandria i 335 og Marcellus av Ancyra i 336. Dette var ingen liten bedrift ettersom Athanasius ble betraktet som «en Guds mann» av Konstantin[8], og både Eustatius og Athanasius hadde høye verv innen kirken.
Eusebios døde i 342.[9] Han var så innflytelserik at Konstantin II fulgte hans og Eudoxus av Konstantinopels råd å forsøke at konvertere Romerriket til arianismen ved å skape arianske råd og offisielle arianske læresetninger.[10]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Drake, H.A. (2000). Constantine and the Bishops: The Politics of intolerance. Baltimore: The Johns Hopkins University Press.
- Guitton, Jean (1963). Great Heresies and Church councils. New York: Harper & Row Publishers.
- Ellingsen, Mark (1999). Reclaiming Our Roots: An Inclusive Introduction to Church History, Vol. I, The Late First Century to the Eve of the Reformation. Pennsylvania: Trinity Press International.
- Jones, A.H.M. (1978). Constantine and the Conversion of Europe. Toronto: University of Toronto Press.
- Lenski, Noel, ed (2006). The Cambridge Companion to the Age of Constantine. New York: Cambridge University Press.
- Pohlsander, Hans (2004). The Emperor Constantine. London & New York: Routledge.
- Roldanus, Johannes (2006). The Church in the Age of Constantine: the Theological Challenges. Oxfordshire: Routledge.
- Young, Frances (1983). From Nicaea to Chalcedon. Philadelphia: Fortress Press.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987011596768605171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pohlsander: Emperor Constantine, s. 75–76; Lenski: Reign of Constantine (CC), s 82.
- ^ "Eusebius of Nicomedia". Catholic Encyclopedia. Lest 2007-02-18.
- ^ Ellingsen: «Reclaiming Our Roots: An Inclusive Introduction to Church History, Vol. I, The Late First Century to the Eve of the Reformation», s. 121.
- ^ Young; «From Nicaea to Chalcedon», s. 92.
- ^ Jones: «Constantine and the Conversion of Europe», s. 121.
- ^ Drake: «Constantine and the Bishops», s. 395.
- ^ Roldanus: «The Church in the Age of Constantine: the Theological Challenges», s. 84.
- ^ Drake: «Constantine and the Bishops», s. 393.
- ^ Guitton: «Great Heresies and Church Councils», s. 86.